Heinz Kohut regnes som grunnleggeren av psykoanalytisk selvpsykologi. Han var av jødisk herkomst og født og oppvokst i Wien i mellomkrigstiden. Etter medisinsk embedseksamen flyktet han fra det naziokkuperte Østerrike i 1939 og bosatte seg i Chicago der han virket resten av sitt liv som psykiater og fra 1950 også som privatpraktiserende psykoanalytiker, tilsluttet Chicago Institute of Psychoanalysis.

Kohut var engasjert i psykoanalyse allerede fra studietiden i Wien og gjorde en rask karriere i USA der han bl.a. ble president for The American Psychoanalytic Association. På slutten av 1960-tallet skrev Kohut et par artikler om narsissisme og behandling av narsissistiske personlighetsforstyrrelser som senere ble utvidet til boken «The Analysis of the Self» (1971). Disse synspunktene ble fort kontroversielle og det oppsto en heftig debatt om dem i USA. I 1977 utga Kohut boken «The Restoration of the Self» og denne boken regnes som et brudd med «mainstream psychoanalysis» og innledningen til en ny retning innenfor psykoanalysen som ble kalt selvpsykologi. I 1978 ble den første konferansen om selvpsykologi arrangert i USA. Senere har det vært arrangert årlige konferanser.

Kohut er også kjent for sin vektlegging av empati, dels som et metodologisk prinsipp og dels som terapeutisk holdning. Han holdt sitt siste foredrag, («On Empathy»), på den selvpsykologiske konferansen i Berkley i 1981 og døde fire dager senere pga leukemi.